min fødselshistorie

Nå når jeg først har litt tid til overs tenkte jeg å prøve å skrive litt om fødselen, iallefall det jeg husker fra den.

Søndag 29. juli hadde jeg menstermin, men hadde fortsatt ikke kjent noe spesielt til at fødselen skulle være rett rundt hjørnet. Allerede dagen etter våknet jeg presis klokka 05.46 av at jeg hadde vonde kynnere, men skjønte fort at det var svake rier jeg hadde. Jeg sovnet igjen, men våknet hver gang det kom en ny. Da klokken var 10 orket jeg ikke å ligge i sengen med dårlig søvn og svake rier lenger. Igjennom hele dagen fortsatte de å komme uregelmessig samt at jeg hadde begynt å få tegnblødninger ved hvert dobesøk. Jeg gikk til sengs igjen til natten, men riene fortsatte å komme uregelmessig så ble dårlig med søvn den natten også. 

1. Juli begynte riene å komme oftere og var en god del vondere, men de var fortsatt ikke regelmessig. Mamma skulle være med mormor inn til øyenlege i Trondheim den dagen så jeg bestemte jeg for å ringe føden å høre om jeg fikk komme inn til en sjekk i samme slengen. Vi skulle dra hjemmefra rundt 16.15, men litt før 16.00 bestemte vi oss å kjøre da riene mine begynte å komme litt tettere. Det var nå så vondt at det var umulig å sitte i ro, og bilturen var et smertehelvete om jeg kan si det sånn! Jeg kom inn på føden rundt 17.00-17.30 og da hadde jeg allerede gode 3 cm åpning, men fortsatt uregelmessige rier. Jeg fikk beskjed om å gå litt rundt om jeg klarte det så jeg bestemte meg for å bli med mamma og mormor inn til sentrum en tur imens jeg ventet. Vi dro på jordbærpikene for å spise litt, kanskje det dummeste man kan gjøre når man sitter med sterke rier? Jeg vred meg der jeg satt hver gang det kom en ny, og de begynte å bli litt tettere nå. Etter vi hadde vært på jordbærpikene ble jeg med til øyenlegen og da var klokken begynt å nærme seg 19.30, nå begynte riene virkelig å bli regelmessige og tette. Det var et rent helvete å sitte på en trestol inne på venterommet der, men jeg kom meg igjennom det også. 





Da vi var ferdige der dro vi rett tilbake til sykehuset hvor mamma slapp meg av siden hun måtte hjem igjen å levere mormor. Da jeg kom inn var klokka ca. 20.00-20.30 og jeg hadde nå gode 4 cm åpning og riene var regelmessige. Jeg fikk tildelt en fødestue og satt meg i badekaret. Det var utrolig god smertelindring mot riene, men etter en god stund kjente jeg at det ikke holdt lengre. Riene var nå uutholdelige så jeg spurte om å få epidural. Før epiduralen ble satt sjekket de på nytt, og da hadde jeg 5 cm åpning, nesten 6. Da epiduralen akkurat hadde blitt satt kom barnefar siden han også skulle være med på fødselen, så det var godt å få litt selskap. Jeg var helt blek og kaldsvettet da han kom siden riene hadde vært så vonde, men epiduralen tok bort all smerte fra riene og jeg fikk slappet av skikkelig! Lå bare i senga og trykket på mobilen, til tross for at jeg skalv helt ukontrollert i hele kroppen. Jeg trodde en stund at jeg hadde mistet riene siden jeg ikke kjente noe til dem lengre, men fikk høre at jeg hadde gode rier.

Da klokken nærmet seg 23.00 kom mamma som også skulle være med på fødselen, så da gikk barnefar for å kjøpe seg noe mat. Da han kom inn igjen og satt å spiste gikk vannet mitt. Det fosset ut mellom bena og jeg husker jeg skvatt veldig! Kan tro bf mistet matlysten da det skjedde? Lo iallefall godt vi andre. Etter vannet gikk så begynte ting virkelig å skje fort og jeg begynte nå å kjenne litt til riene igjen. Jeg hadde nå 6 cm åpning, og fra 6 cm til 10 cm tok det 3 kvarter, så slutten ble veldig intens! Da pressriene kom begynte jeg virkelig å kjenne smertene igjen, og jeg holdt på å presse i ca. 1 time og 30 minutter. Det å presse ut hodet er kanskje det vondeste jeg noen sinne har opplevd og jeg husker jeg ble mer og mer sliten for hver gang jeg kjente hodet var på vei inn igjen.
 



Jeg fikk veldig mye skryt under fødselen, men hadde veldig dårlige rier på slutten når jeg skulle presse. Hver gang det kom en ny så forsvant den igjen og det var nok nettopp derfor pressingen tok såpass lang tid. Fikk også høre at jeg hadde en eksemplarisk unge siden hun reagerte så fint på riene. Ettersom jeg klarte å stoppe å presse når jeg fikk beskjed om det måtte jeg kun sy et sting samt at jeg fikk et lite skrubbsår. Husker at jeg hadde gruet meg så fælt til å presse ut morkaka, men ble veldig overrasket da de plutselig hadde dradd den ut av meg og jeg ikke hadde merket en eneste ting! Ellers så hadde lillemor klart å lage en knute på navlestrengen inne i magen, altså en skikkelig blåknyte! Jordmoren jeg hadde virket veldig overrasket da hun viste oss det, men det er nok kanskje derfor at lille ikke hadde vokst noe særlig på slutten inne i magen. Synes det er litt fælt å tenke på siden det kanskje kunne gått veldig galt om hun hadde vært inne i magen litt lengre. På sist vekstkontroll den 11. juni ble hun jo estimert til å være 2850 gram og kun -1,8% under i vekst, men da hun kom ut den 2. juli var hun jo kun 2755 gram. Det gikk iallefall bra, og jeg hadde en kjempefin fødsel ♥

#fødsel #fødselhistorie #drømmefødsel #mammaablogg #jentebaby 

Én kommentar

Det er veldig godt å høre at det var en god fødsel. Da har man fine minner forbundet med tiden :)

Skriv en ny kommentar

legg meg til som venn

Mona Haugen, 21 år og mamma til Elèna, født 2/7-14.


Kontakt


mona.haugen1995@gmail.com


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt
hits